Mye bedre

Jeg fikk hente Trix i går ettermiddag, men han liker fortsatt best å ligge og sløve, så jeg får skrive litt.

Veterinæren ringte i går formiddag og sa jeg kunne hente Trix på ettermiddagen. Hevelsen hadde da gått mye tilbake og blodprøvene så fine ut. Hun hadde ikke gitt han smertestillende, da hun syntes han hadde kommet seg bra og at smertetillende ville være sterke for nyrer og lever i hans situasjon.
Dessuten hadde han ikke spist siden han kom, og dagen før så hadde han vært så aktiv og masete at de hadde måttet dope han ned for at ikke kanylen med den intravenøse væsken skulle fall ut. Hun mente at han lengtet veldig hjem.
Hun ville ha klokkeslett for når jeg kom, for de skulle bade han før han fikk reise hjem. Dette fordi han hadde tisset seg ned mens han lå med intravenøst og var dopet. Positivt!

I det jeg åpnet ytterdøren, hørte jeg en hund, langt inne i lokalene som ulte/peip med hes stemme. Ved skranken fikk jeg greie på at det var Trix og at de hadde måttet flytte han til et eget rom, da han forstyrret alle de andre hundene som var der.

Da en av assistentene kom med han så regnet jeg med den gjensynsgleden som han bruker å vise når jeg har vært hjemmefra et par timer, men den gang ei. Han kom bort og snuste på meg, brydde seg ikke om ei kjent tispe som satt der, men strente rett til utgangsdøra mens han peip.
Ute gikk jeg litt rundt for at skulle få lufte seg før vi dro hjem og det tok ikke mange minuttene før han virkelig måtte tisse. Kan ikke huske han har stått så lenge siden han var liten valp.
Jeg regnet med at det var derfor han hadde ult og pepet så mye inne og ble litt sur på oppasserne. Likevel så jeg at han var langt fra i form, han hang med hodet og diltet bare av gårde.

Inne i bilen begynte han å pipe. Etter å ha kjørt et lite stykke tiltok det og gikk over i hyl og bjeffing og det hørtes ut som han hadde det veldig vondt. Det var nære på at jeg snudde og kjørte tilbake flere ganger, så ille var det å høre på.

Da vi kom hjem, gikk vi en kort tur, men han diltet bare etter meg og var ikke interressert i noe.
Inne drakk han heldigvis litt vann før han gikk og la seg og begynte å pipe. Så ble det stille en 15-20 minutter, så gikk han litt rundt og peip igjen før han la seg igjen. Slik holdt han på i flere timer og jeg ble ganske frustrert.
Jeg satte tidlig fram mat til han og han var mange ganger bort og snuste på den, men ville ikke spise. Det så ut som om han hadde vondt.
Til slutt puttet jeg et par håndfuller inn i munnen hans og etter ytterligere et par timer så spiste han resten selv.
Vi tok en sein luftetur og da fikk han endelig gjort fra seg. Siden han ikke hadde spist på klinikken, var det resten av avføringen som skulle vært ute på onsdag. Stakkars hund.
Han har vært flink til å drikke hele tiden og i dag fikk han frokost til en forandring og den gikk rett ned. Senere på dagen gikk vi en liten luftetur og da hadde han fin avføring fra det han spiste sent i går, så nå fungerer i alle fall fordøyelsessystemet.
Vi fikk streng beskjed om at de første dagene så skulle han ikke ha noen turer, bare ut for å gjøre fra seg. Etterhvert kunne vi gå litt lengre, men han skal ikke anstrenge seg fysisk eller psykisk før vi har vært på kontroll om 14 dager. Vet ikke hvem det blir værst for, han eller meg.....

Håper det blir leeeeeeeenge til han og jeg opplever noe lignende!
Hilsen Arne

Bilde tatt i ettermiddag