En fantastisk høstdag

Ja, i dag var det en praktfull høstdag og fattern til Lex hadde fått fattern min og muttern til Millie, og oss firbeinte selvfølgelig, med på lydighetstrening på klubben. Etter litt trening, som fattern var sånn passelig fornøyd med, så fikk jeg prøve et par agilityapparater som stod ute. Veldig artig, har jo ikke prøvd slike før.
Apropos lydighet. Fellesdekken er fortsatt fatterns store hodepine. Han sier vi må starte på nytt igjen enda en gang. Jeg var visst flink lenge, men så syntes jeg det tok for lang tid før det skjedde noe så jeg satte meg opp. Etter det så kjedet jeg meg veldig, så da begynte jeg å rulle meg rundt på ryggen. Det var visst ikke særlig populært. Fattern fikk dårlige asosiasjoner til en annen hund han har hatt.
Ellers så må fattern tenke litt annerledes for til neste år så endres øvelsene i LP kl. 1. Vi trener stadig på avstandskommandoen, men den nye hoppøvelsen har vi ikke trent på ennå, men det kommer nok.
Vel det var ikke bare i dag det var fint vær. Det var like fint i går og da var vi ute og gikk spor. Fattern var fornøyd med opptak og begynnelsen på sporet hvor jeg plukket første pinnen. Etterpå falt jeg helt ut før jeg kom til sans og samling igjen. Nytt sted, nye omgivelser og nye lyder får ta skylda. Må visst skifte sporterreng litt oftere, sa fattern. Men jeg tok meg inn igjen og avsluttet med bravour og plukket siste sporpinnen!!

Tirsdag natt(kl 00.00) var det litt av et rabalder her. Jeg lå og sov på gulvet forran terrassedøra og plutselig satte det i gang. De smalt og sprutet lys overalt. Nyttårsaften er jo bare barnematen. Fattern sa det var "naboen" Ski storsenter som feiret 15-årsjubileum med fyrverkeri. Vi bor jo sånn til at alt kom ovenfra, så jeg må innrømme at jeg ble litt redd og at det var godt å ha fattern i nærheten, for en gangs skyld:-)
Ha en rakettfri aften!
Hilsen Trix

Sporpinne??

Ja, etter å ha gått spor igjen i dag gikk vi tur i en annen skog og jeg kunne ikke dy meg. Er jo vant til at pinnene ligger på bakken, men spiller ingen rolle at de henger i lufta heller, like artig det:-)
Ellers var fattern godt fornøyd med sporet mitt i dag også. Gikk over pinne nummer to, men plukket de tre andre.
Fattern hadde lagt sporet over en grusveg for å teste meg, men det falt i "grus". Da jeg kom til vegen, så forstod fattern ingen ting. Jeg satte nesa opp i lufta i stedenfor ned på bakken. Etter at han flere ganger hadde prøvd å få meg til å lukte på vegen ga han opp, for da hadde det gått opp et lys for han!! Han forstod plutselig at jeg hadde tatt overværet av sporet på den andre siden av vegen. Ja, ja, de tobeinte er ikke alltid helt med:-)

Ha en pinnefri aften!
Hilsen Trix

Sportrening

Ja, vi driver med det fortsatt:-) Fattern har som tidligere fortalt, ikke vært fornøyd med meg, da jeg ikke har plukket pinner, bare gått spor uten noen form for markering av pinnene. Men i sommer og høst har vi trent på plukking av pinner i et lite opptråkket felt på 5x5 meter. Og da har jeg fått lysten tilbake på å plukke sporpinner igjen. Jeg gjorde jo det i fjor, men syntes å bare gå spor var artigere, men det syntes visst ikke fattern. Så de siste gangene vi har gått spor har han vært veldig fornøyd med meg.
I går skulle vi trene igjen og Torild hadde tatt med kameraet sitt. Fattern hadde laget et spor med tre vinkler og fire pinner, sluttgjenstanden var også en vanlig pinne. Ved sporoppsøk raste jeg ut og gikk tre-fire meter med bakspor før jeg forstod retningen, men så gikk det greit. Plukket så en pinne og gikk videre, men så rotet jeg det visst til i første vinkelen. Klok av skade gikk jeg de to andre vinklene perfekt og plukket alle pinnene gjorde jeg også. Gjett om fattern var fornøyd:-))
Nedenfor er bildene Torild tok. Det ble bare fra sporoppsøket, da det ble for mørkt inne i skogen, så de bildene ble det ikke noe av.

Sporoppsøk:

Baksporet:

Så bar det av sted:

Ha en sporfri aften!
Hilsen Trix