onsdag 3. juli 2013

Husk båndtvangen

Ja, slik kan man vel også si det.
På turen i dag stoppet fattern ved en av bålplassene i skogen for å snakke med en mann som satt der og jeg fikk løpe løs. Plutselig oppdaget fattern at jeg hadde en hel maiskolbe i kjeften.
Dere skulle sett den reaksjonen. Fattern er jo ikke noe særlig til å springe, men da tok ha beina fatt, ja, men han hadde jo ingen sjanse mot meg, ha ha.
Etter å ha løp litt fram og tilbake så traff vi en av de som bruker å være på Hundehjørnet og han lurte meg slik at jeg ble fanget. Da fant fattern et par maiskolbebiter rundt om kring og han samlet dem sammen og kastet dem så ingen andre hunder skulle få tak i dem, men det var jo under halvparten av en hel kolbe, så han lurte på om jeg hadde fått i meg resten eller om jeg hadde mistet resten.
Vel, det var jo bare en ting å gjøre da, å dra til veterinæren.
Jeg ble jo kjempeglad, elsker å komme inn på veterinærkontoret, er så vidt fattern greier å holde meg igjen. Men det ble ikke så gøy denne gangen. Jeg fikk ei sprøyte i låret og det gjorde litt vondt, men så bar det rett ut på plenen og det var jo greit i noen minutter, men så begynte jeg å bli riktig kvalm. Det endte med at jeg stod og kastet opp i over en halv time. Da fant fattern fire biter fra maiskolben pluss noen godbiter som jeg hadde fått på turen.
Så var det inn i bilen igjen og fattern måtte innom en butikk. Da vi kom hjem fant han ut at jeg hadde kastet opp i bilen også og der lå det også en liten maiskolbebit. Nå er jeg i ganske bra form, men fattern er visst litt engstelig for at jeg ikke har fått opp alt. Så vi får se.
Fattern sier at maiskolber er veldig farlig for hunder. Hvis man ikke får dem opp så setter kjernen seg fast i tarmen og da må det operasjon til. Ikke særlig lystelig, men hvordan skal jeg kunne vite det, de smaker jo så godt.
Ha en maiskolbefri kveld!
Hilsen Trix