søndag 10. juli 2011

Kanskje blir jeg pappa........

Ja, da har jeg hatt "damebesøk" for første gang. Synes kanskje att fattern får overta og fortelle her også:
_ _ _
Det var gjort avtale med Elisabeth på kennel Springmist om at når Messy (Springmist's A Perfeckt Mess) fikk løpetid så skulle hun komme hit og parres med Trix. Dette var jo veldig spennende, da ingen av dem hadde gjort dette tidligere.
Veterinæren hadde konstatert at Messy hadde hatt eggløsning på torsdag, så da var det bare å reise fra Ørebro. Ikke så enkelt, men søster Kristina, som jobber i Oslo, kom til unnsetning og kom hit torsdags kveld. Etter at Messy hadde fått en liten luftetur fikk hun hilse på Trix. Virket som det var forelskelse ved første øyekast. De lekte og hadde det artig en 15-20 minutter med enkelte forsøk fra Trix på å ri på henne. Så plutselig sa det "pang" og de hang sammen. Det varte vel ca 15 min. og begge virket veldig fornøyde etterpå.
Fredag kom de tilbake i to-tiden. De fikk hilse, men virket ikke særlig inspirerte noen av dem. Etter å ha vært ute godt over en time, fant vi ut at vi skulle gå inn og la dem hvile seg litt. Trix måtte være i gangen og stresset nok en del istedenfor å slappe av mens Messy gikk litt hvileløst rundt i stua. Etter en god stundt bestemte vi oss for å prøve igjen. Kristina gikk ut med dem mens jeg ble sittende inne med en kopp kaffe og en røyk. Plutselig hørte jeg et klynk og da jeg tittet ut hang de sammen igjen. Ca. 12 min. denne gangen. Tydelig at de var slitne begge to da de kom inn, for de la seg rett ned under salongbordet begge to.
Lørdag kom Elisabeth også. Pga. at både hun og Kristina hadde greid å kjøre feil, så kom de samtidig:-)
Messy og Trix fikk hilse på hverandre igjen og det var stor gjensysglede, hopp og sprett og litt forsøk på å ri fra Trix. Enkelte ganger da han forsøkte seg, ga hun tegn på at dette ville hun ikke ha noe av og Elisabeth begynte å tro at løpetiden var over. Men etter at de hadde holdt på å leke en 10-15 minutter så hang de plutselig sammen igjen. Denne gangen ca. 17 minutter.

Jeg er utrolig glad for at jeg har et sånt "naturtalent" når det kommer besøkende langveisfra og at de får utrettet det de skal.
Nå er det bare å håpe at begge er fruktbare og at alt går bra slik at det blir noen sunne og friske valper etter dette besøket.
Tvi, tvi!
Arne

Den samme "gamle"....

Her har jeg ikke noe jeg skulle ha sagt, så da gir jeg ordet til fattern:

For et par uker siden fikk jeg en mail fra Tina (som overtok Ingo for tre år siden), om jeg hadde lyst til å se igjen Titus/Ingo. Hun kunne kjøre langt opp over E 6 i Sverige og så kunne vi møtes i Ljungskile. Jeg ble selvfølgelig kjempeglad og sa ja med en gang.
På mandag treftes vi og jeg var nok litt spent på hvordan møtet med Titus/Ingo ville bli.
Ville han hoppe opp på meg og logre av glede for å se meg igjen? Lite sansynlig, for han hadde skjelden gjort det da jeg eide han.
Ville han titte på meg, for liksom å si hei, eller slik han gjorde det da jeg jobbet og kom hjem fra jobb etter mange timer. Da lå han som regel i gangen og da jeg låste opp døra, så tittet han bare opp for liksom å si: "å jasså, er det deg".
Spennende!
På morgenen hadde jeg fått en SMS fra Tina om at de ble ca en time forsinket pga. det forferdelige uværet og oversvømmelsene i København, så jeg tok det med ro nedover. Vel framme satt jeg i bilen og sendte en SMS til Tina om at jeg var framme og at det var et fantastisk sted å møtes. Da jeg gikk ut av bilen stod hun plutselig rett forran meg og jeg ble litt overrumplet, men gjensynsgleden var stor, i alle fall fra min side:-)
Hun og Sabine, som var med, stod parkert to biler bortenfor meg, så da var det bare å gå bort og hilse. Titus/Ingo og hans "nye søster Katie" stod utenfor bilen så jeg fulgte Tina bort dit. Vi gikk og pratet og jeg tittet bort på Titus/Ingo da vi nærmet oss. Ingen reaksjon. Vi stod der og pratet videre, men fortsatt ingen raksjon. Så satte jeg meg på huk for å klappe han og kose litt. Han overså meg totalt og vendte seg i stedet til Tina.
Umiddelbart følte jeg meg som forhenværende dyremishandler. Etter å ha summet meg litt, ble jeg imidlertid lettet. Selv om vi har hatt mange fantastiske opplevelser sammen, så hadde jeg nok en følelse av at han ikke "likte" meg og at vi dessverre ikke passet sammen. Nå viste han at Tina er hans og det er hos henne han hører hjemme.
Mine tanker! Titus/Ingos får man aldri! Og hva folk tror og mener, må bli deres sak ut fra deres kompetanse!

Under en laaaaaang og sein, men deilig lunch på restauranten til Laxbutiken i Ljunskile, fikk jeg mange historier om Titus/Ingo fra både Tina, og Sabine, som passer han en del, etter at han kom til Danmark. Hans oppførsel og væremåte hadde nok ikke forandret seg vesentilig på de tre årene han har vært der i forhold til de fire årene han var hos meg. Forskjellen er nok at de har en annen "kjemi" enn det Titus/Ingo og jeg hadde.
Vi var nok enige om at han er den mest selvstendige hund vi noen gang har hatt i eie.
Vil med dette få ønske Tina og Titus mange, mange hyggelige år sammen framover!!
Kanskje vi treffes igjen om ikke alt for lenge.-)

Mange, mange hilsener fra Arne, som jo hele tiden egentlig har visst at Ingo ikke kunne få noe bedre hjem enn hos Tina som Titus!!

Etter at vi har "hilst"

På utendørsserveringen på Laxrestauranten, hvor betjeningen kom med vannskåler til hundene. Katie har lagt seg trygt inn til sin kompis Titus.
Fra en liten tur vi gikk i området
Tid for å si farvel. Titus rett inn i bilen mens nybadet Katie ventet til hun fikk beskjed.