søndag 22. april 2012

I form igjen

Surt og kaldt på Hundehjørnet de siste dagene, men på torsdag ble jeg friskmeldt. Ingen indre skader etter ormebittet, så både jeg og fattern var glade :-0

Etter for det meste å ha ligget inne og kjedet meg,

 vel det var jo godt en periode også, så er det nå bare å herje på, men fattern er spent på hvordan jeg vil reagere hvis jeg får se en hoggorm igjen. Vel, han får vel vente og se da.....

Her fra Hundehjørnet i dag sammen med gode venner, Kela, Ronja og i bakgrunnen ser vi Ziko med pinnen sin.
Ha en fin kveld!
Hilsen Trix


mandag 9. april 2012

I dag som i går

Ja, dvs. bare ut og lufte seg og gjøre fra seg og så inn igjen. Kjedelig, men det virker som han synes det er ok. Har ikke interresse for noe som tidligere, markerer seg litt, men så bare dilter han ved siden av meg. Håper bare at det er antibiotikaen som er årsaken og ikke noe annet. Matlyst og avføring er som det bruker å være, han virker bare trøtt og det vet jeg andre hunder som har gått på antibiotika også har vært, så da er det bare å vente til kuren er over og vi får gå tur i skogen igjen.
I dag har det jo vært like greit å bare gå korte turer. Sludd og regn og +1 grad har ikke fristet for meg heller.

Slik går dagene
 Jeg har tittet litt på de bildene jeg tok på dyreklinikken og forstørret de opp.  Det er ikke lett å se begge bittene. A viser to "hull" og jeg husker like etter at han ble bitt var det kun litt blod i det ene "hullet". B, her synes ingen ting, men rett etterpå kunne jeg se ett "hull" der, men ikke to som er vanlig, men det var ikke lett å få sjekket, da tunga hans gikk som en virvelvind ut og inn for å slikke på bittene og munnen var full av slim.
Har lest i etterkant at et tomt bitt er som å bli stukket av en nål, mens et bitt med gift gjør veldig vondt, så i tillegg til smerter av bittene, så er det jo også veldig vondt å hovne opp, så han må ha hatt veldige smerter.
Ja, ja sånn kan det gå. Håper det var første og siste gang med hoggormbitt!
Hilsen Arne

lørdag 7. april 2012

Mye bedre

Jeg fikk hente Trix i går ettermiddag, men han liker fortsatt best å ligge og sløve, så jeg får skrive litt.

Veterinæren ringte i går formiddag og sa jeg kunne hente Trix på ettermiddagen. Hevelsen hadde da gått mye tilbake og blodprøvene så fine ut. Hun hadde ikke gitt han smertestillende, da hun syntes han hadde kommet seg bra og at smertetillende ville være sterke for nyrer og lever i hans situasjon.
Dessuten hadde han ikke spist siden han kom, og dagen før så hadde han vært så aktiv og masete at de hadde måttet dope han ned for at ikke kanylen med den intravenøse væsken skulle fall ut. Hun mente at han lengtet veldig hjem.
Hun ville ha klokkeslett for når jeg kom, for de skulle bade han før han fikk reise hjem. Dette fordi han hadde tisset seg ned mens han lå med intravenøst og var dopet. Positivt!

I det jeg åpnet ytterdøren, hørte jeg en hund, langt inne i lokalene som ulte/peip med hes stemme. Ved skranken fikk jeg greie på at det var Trix og at de hadde måttet flytte han til et eget rom, da han forstyrret alle de andre hundene som var der.
Da en av assistentene kom med han så regnet jeg med den gjensynsgleden som han bruker å vise når jeg har vært hjemmefra et par timer, men den gang ei. Han kom bort og snuste på meg, brydde seg ikke om ei kjent tispe som satt der, men strente rett til utgangsdøra mens han peip.
Ute gikk jeg litt rundt for at skulle få lufte seg før vi dro hjem og det tok ikke mange minuttene før han virkelig måtte tisse. Kan ikke huske han har stått så lenge siden han var liten valp.
Jeg regnet med at det var derfor han hadde ult og pepet så mye inne og ble litt sur på oppasserne. Likevel så jeg at han var langt fra i form, han hang med hodet og diltet bare av gårde.
Inne i bilen begynte han å pipe. Etter å ha kjørt et lite stykke tiltok det og gikk over i hyl og bjeffing og det hørtes ut som han hadde det veldig vondt. Det var nære på at jeg snudde og kjørte tilbake flere ganger, så ille var det å høre på.

Da vi kom hjem, gikk vi en kort tur, men han diltet bare etter meg og var ikke interressert i noe.
Inne drakk han heldigvis litt vann før han gikk og la seg og begynte å pipe. Så ble det stille en 15-20 minutter, så gikk han litt rundt og peip igjen før han la seg igjen. Slik holdt han på i flere timer og jeg ble ganske frustrert.
Jeg satte tidlig fram mat til han og han var mange ganger bort og snuste på den, men ville ikke spise. Det så ut som om han hadde vondt.
Til slutt puttet jeg et par håndfuller inn i munnen hans og etter ytterligere et par timer så spiste han resten selv.
Vi tok en sein luftetur og da fikk han endelig gjort fra seg. Siden han ikke hadde spist på klinikken, var det resten av avføringen som skulle vært ute på onsdag. Stakkars hund.
Han har vært flink til å drikke hele tiden og i dag fikk han frokost til en forandring og den gikk rett ned. Senere på dagen gikk vi en liten luftetur og da hadde han fin avføring fra det han spiste sent i går, så nå fungerer i alle fall fordøyelsessystemet.
Vi fikk streng beskjed om at de første dagene så skulle han ikke ha noen turer, bare ut for å gjøre fra seg. Etterhvert kunne vi gå litt lengre, men han skal ikke anstrenge seg fysisk eller psykisk før vi har vært på kontroll om 14 dager. Vet ikke hvem det blir værst for, han eller meg.....

Håper det blir leeeeeeeenge til han og jeg opplever noe lignende!
Hilsen Arne

Bilde tatt i ettermiddag

torsdag 5. april 2012

Bitt av hoggorm

(Skriver dette her, da det jo ikke er alle som er på Facebook)
Ja, i går ble Trix bitt av hoggorm. Har fryktet at det skulle skje en eller annen gang, da han blir "rasende" hver gang vi har støtt på en hoggorm som hveser til oss.
I går på turen vår skulle jeg sette meg på en stein og nyte sola lite grann, da jeg så at Trix plutselig ble interressert i noe som beveget seg i løvet en fem seks meter bortenfor. Han stakk av gårde og satte snuta rett ned og plutselig hylt han, så ble han rasende og det så ut som han gøyv på og så hylte han til igjen, før jeg fikk kommet bort til han. Da så jeg en "diger" hoggormhanne som pilte av gårde og Trix hadde fått to bitt. Ingen veterinær som hadde åpent i Ski da, så det var å dra til Oslo.
Etter bare noen minutter begynte Trix å henge med hodet og så litt tufs ut. Heldigvis traff vi på Liv-Jorunn som ringte til mannen sin Ernst ("foreldrene" til Ziko). Han var så snill at han kjørte inn i skogen og hentet oss.
Etter å ha rotet litt rundt i Oslo, fant jeg til slutt veterinærklinikken. Trix fikk antiserum(motgift), intravenøs veske, smertestillende og penicillin i store doser og skulle ligge over til i dag.

Langt ut på dagen i dag fikk jeg telefon fra vakthavende veterinær om at Trix måtte i hvertfall bli til i morgen ettermiddag.
Hevelsen hadde ikke gått noe ned så han måtte fortsatt ha intravenøst og hun utelukket heller ikke en ny dose med antiserum, men trodde han skulle slippe. Det var visst litt avhengig av hjerterytmen som de sjekket med jevne mellomrom, da de ikke kunne si med sikkerhet om hvor giften kunne gjøre skade.
Hun hadde fått svar på blodprøvene akkurat da hun ringte og de viste heldigvis at det ikke var noen skade på nyrene.
Leiligheten føles helt tom, så det er bare å vente til i morgen og krysse fingre og tær i mellomtiden og håpe han blir fort seg selv igjen.
Håper Trix selv kan skrive mer når han kommer hjem igjen.
Hilsen Arne

Trix slik han så ut hos veterinæren i går kveld