Vårtegn

Ja, de tobeinte kaller det visst det.
På veg inn til Hundehjørnet i dag, traff Ernst, fattern til Ziko, denne skapningen oppå snøen. Det var ikke mer en fem grader i lufta og sol var det heller ikke, så hva denne gjør ute nå kan en jo lure på. Men sånn er det visst her, i fjor så vi jo flere stykker på snøen og det var åtte dager tidligere og da kom våren fort, så nå er det altså håp:-)

Ellers er ikke fattern i særlig form for tida. Han har nettopp byttet tabletter og de har visst sterke bivirkninger. Han går rundt og tror han har omgangssyke hele tiden. Spiser gjør han nesten ikke heller og nå som det er påske med mye god mat.....ja, ja det går vel over for stakkarn.
Ha en frisk aften!
Hilsen Trix

God preimiere

Ja, det ble visst det likevel.
Tirsdag spiste jeg all maten jeg skulle hatt på mandag til frokost og enda så spiste jeg kveldsmat også. Men tidligere på tirsdag, så tok fattern meg med til det stedet hvor vi skulle ha bronsemerkeprøven. Han var nesten sikker på at jeg var frisk igjen. Han fikk en liten støkk da jeg ikke brydde meg om hverken godbiter eller å leike med han. Han begynte å fantasere om at det kanskje var noe med stedet som jeg reagerte på etter gårsdagen da jeg var syk. Mye rart som farer rundt i hodet på de tobeinte gitt....
Onsdag, da prøven skulle være, hadde fattern slått seg til ro med at vi fikk bare møte opp og si at vi ikke stilte likevel.
Men først skulle jeg få en kort tur i skogen for å gjøre fra meg. Da fikk han litt hakeslipp. Plutselig fant jeg pinner jeg ville leike med og han så på hele meg at jeg var "en ny hund", men han var skeptisk likevel.
Men da jeg kom ut av bilen så så han at jeg var den samme gamle. Så da vi hadde gått gjennom tannvisningen og fellesdekken som gikk veldig bra, så fikk fattern plutselig prestasjonsangst. Under lineføringen var han helt utenfor. Ved helt om holdt, gjorde han det på det de visst kaller "gamlemåten". Dvs. at han vendte mot meg istedenfor med meg, så jeg forstod ingenting og havnet på feil side av fattern. Skikkelig komisk for de som så på tenker jeg. Men fattern var heldig, han fikk bestått på øvelsen likevel. Ellers gikk det sånn nogenlunde. Dommern var visst litt usikker på om fattern hadde stoppet opp eller om beinet hans var i bevegelse ved stå under marsj. Men som hun sa, tvilen får komme tiltalte til gode så han fikk bestått her også:-)
For å bestå prøven måtte vi ha minst 90 poeng og ikke 0 i noen øvelser. Jeg fikk 127 poeng og var den eneste av fem stykker som greide prøven, så fattern var visst ganske fornøyd:-))

Ja, da er det bare å fortsette videre, som fattern sier. Det er LP kl 1. Der er det bare en ny øvelse, hopp over hinder, og det kan jeg jo fra før:-)
Men det er visst ikke så enkelt sier fattern. Vi har jo hatt treningsopphold på et halvt år pga. ryggen til fattern, så jeg har visst mye som må forbedres sier han, hva han nå mener med det.....
Ha en fin og prøvefri helg alle sammen!
Hilsen Trix

Dårlig generalprøve

god premiere, heter det visst.

I går, søndag, hadde fattern og jeg en ganske fin trening. Han var fornøyd med hvordan jeg reagerte på stå under marsj og kontakten var også ganske bra, så han så fram til en gjennomkjøring av bronsemerkeprøven i kveld.

Men dengang ei. I formiddag oppdaget han at jeg gulpet litt av og til, men han brydde seg ikke noe om det. På lufteturen så han at jeg hadde litt løs avføring på slutten, men det har jeg jo hatt før også når jeg har fått for mye leverbiter dagen før, så han brydde seg ikke om det heller.

Men da jeg skulle ut av bilen og prøve på de forskjellige øvelsene og jeg ikke var det minste interressert i godbiten, ante han uråd. Selv instruktøren så med en gang at jeg ikke var i form. Jeg orket ingen ting, bare stod der og lot som det var noe interressant på bakken. Ja, ja da var det bare inn i bilen igjen og takk og lov for det.

Fikk en dose ZooLac da vi kom hjem, men jeg er fortsatt kvalm, så jeg orker ikke noe mat i kveld.

Fattern er visst bekymret, men det går sikkert fort over, så da sees vi snart igjen selv om det kanskje ikke blir noe merke på onsdag.
Mange hilsener en kvalm Trix

(Bildet er fra søndag)

En flott søndag

Først et bilde av den plagsomme elgkua. Her om dagen hadde den og kalven byttet beite og i tillegg har det kommet en elgokse inn i flokken. På vegen hjem greide den å spre menneskeflokken og oss hunder. De som kom bak torde ikke gå videre før kalven også hadde gått over stien, men det tok sin tid. Den kom diltende etter og så stoppet den mitt i stien og begynte å spise på noen busker som stod der før den fant det for godt å gå videre. Vi stod vel og ventet på de andre nesten en halv time før vi kunne gå videre. Flotte dyr, men de kunne jo holde seg litt lenger unna!

I dag var det "brukstrening" igjen. Men det blir jo bare lydighet pga all snøen. Fattern synes visst det er greit, for nå er det bare tre ganger igjen til jeg skal opp til bronsemerkeprøven. Ja, jeg skal visst testes likevel. Jimmy som er instruktøren vår, har fått dommeren til å komme en halv time tidligere, så da får fattern med seg både prøven og møtet etterpå.

Vi startet med litt kontakttrening og så var det lineføring. Fattern er visst ikke helt fornøyd med lineføringa mi. Jeg ploger visst litt og så mister jeg konsentrasjonen for fort og så er jeg unøyaktig i vendingene. Kan det bli verre da? Ikke så rart kanskje, da vi pga ryggen til fattern ikke har trent siden september. Vel jeg får prøve å skjerpe meg til neste gang.
Men mellom øvelsene er det lek og jeg elsker å hoppe opp på fattern, selv om jeg ikke er sikker på at han synes det er like gøy, men han sier ingenting.
En øvelse fattern sliter med er at jeg skal stå på kommando. Ikke så rart kanskje, da han jo nettopp har begynt å lære meg det. Men han synes visst jeg gjør rask framgang og det er jo positivt å høre.
Vi får trene mer i morgen.
Takk til Torild for fotografering og bilder.
Ha en flott uke!
Hilsen Trix

En februarmåned

med opp- og nedturer......
Ja, da er jeg endelig tilbake igjen!
Oppturen først.
Det har vært OL og fattern har vært klistra til TV'n og ikke uten grunn. Norge gjorde det veldig bra med ni gull tror jeg det var og tjue medaljer totalt. Hurrrrrrraaa! Men like etter at OL startet, så ble fattern forkjøla med feber. I tillegg lavet det jo ned med snø dag ut og dag inn og kaldt var det også. Dette medførte at jeg fikk mye kortere turer enn jeg var vant til, men det gikk jo det også.

Nå har fattern vært feberfri i tre dager så nå går det nok framover med han. Selv er jeg frisk som en fisk. Selv om fattern var syk så fikk jeg lov til å begynne på bronsemerkekurset. Har vært der to ganger alt og det er gøy å få trene litt igjen. Men noe bronsemerke på meg blir det nok ikke for den dagen jeg skal opp til "eksamen", er fattern opptatt med et møte som han må gå på. Dårlig planlegging kaller jeg sånt:-(
Denne uka har det vært strålende sol og det har vært flott å være ute. Men "skjær i sjøen" her også. Pga. all snøen som har kommet er det innført ekstraordinær båndtvang. Fattern har ikke brydd seg så mye om det, men i går fikk han kjeft, så han tok fort på meg båndet. Fem tusen kroner er visst litt i meste laget å betale for at jeg skal få gå løs. Godt vi har hundehjørnet hvor jeg kan løpe løs sammen med alle de andre hundene.
Men som dere ser under sniker fattern seg til å leike litt med meg uten bånd når ingen ser på:-)
Her er det å leite etter pinner i snøen som gjelder.

Da ønsker jeg alle en fin helg og en ny solrik uke!!!
Hilsen Trix

Votter blir for klumpete

når man skal trene. Ja, fattern og jeg var på treninga på søndag, men -10 grader var i kaldeste laget. Vi trente litt lineføring, men det ble fort stopp for etter at fattern hadde gitt meg godbiter et par ganger, så frøys han så på fingra at han gav opp. Han stod litt og snakket med de andre, men det ble visst for kaldt å stå stille, så da fikk jeg meg en tur i skogen i steden. Fattern frøys helt til han kom hjem og fikk varmet seg. Han tåler visst kulda dårlig. I går, da det var -15 gikk han med hendene forran ansiktet nesten hele tiden. Han fikk forslag om å kjøpe seg finnlandshette, så vi får se hva det blir til.
I dag på vegen hjem skjedde det noe spennende. Fattern som gikk bakerst så at Kela snuset inn i skogen, men gikk bort igjen. Da så fattern at der inne stod det to elger. Siden alle to- og firbente gikk langt forran, tok han opp fotoapparatet for å knipse noen bilder. I mellomtiden hadde jeg kommet tilbake til fattern og forstod fort hva det var. Gikk mot de og bjeffet litt, men da snudde den store elgkua seg mot meg og slo etter meg med forbena. Fattern og de andre som var kommet til, fortet seg bort og det syntes jeg var det tryggeste også. Heldigvis ble elgene stående stille mens vi andre gikk hjem.
De synes ikke så godt på bildet, da det var begynt å bli mørkt og blitsen på digitalkameraet er jo ikke all verden, men du kan jo se det lyser i øynene deres. Litt skummelt, bare 7-8 meter unna.
Ha en elgfri aften!
Hilsen Trix

Fredag kveld

En liten hilsen. Har hatt et par dager med ned mot 0 grader og fattern har syntes det har vært alle tiders. I dag da vi kom fra turen var det ned i -10 igjen og kaldt skal det visst fortsatt bli. Jimmy prøver å motivere fattern til å komme og trene til søndag nå som han er bra i ryggen, så får håpe gradestokken kryper litt oppover igjen.
I dag var det mange på hundehjørnet. Ernst hadde med kaffe og Jeanette hadde med både kaffe og boller, uten at vi firbente fikk noe som helst.
Så får vi se om det blir noe trening på søndag da.
Ha en fin helg!
Hilsen Trix
Alle på veg hjem igjen