Her har jeg ikke noe jeg skulle ha sagt, så da gir jeg ordet til fattern:
For et par uker siden fikk jeg en mail fra Tina (som overtok Ingo for tre år siden), om jeg hadde lyst til å se igjen Titus/Ingo. Hun kunne kjøre langt opp over E 6 i Sverige og så kunne vi møtes i Ljungskile. Jeg ble selvfølgelig kjempeglad og sa ja med en gang.
På mandag treftes vi og jeg var nok litt spent på hvordan møtet med Titus/Ingo ville bli.
Ville han hoppe opp på meg og logre av glede for å se meg igjen? Lite sansynlig, for han hadde skjelden gjort det da jeg eide han.
Ville han titte på meg, for liksom å si hei, eller slik han gjorde det da jeg jobbet og kom hjem fra jobb etter mange timer. Da lå han som regel i gangen og da jeg låste opp døra, så tittet han bare opp for liksom å si: "å jasså, er det deg".
Spennende!
På morgenen hadde jeg fått en SMS fra Tina om at de ble ca en time forsinket pga. det forferdelige uværet og oversvømmelsene i København, så jeg tok det med ro nedover. Vel framme satt jeg i bilen og sendte en SMS til Tina om at jeg var framme og at det var et fantastisk sted å møtes. Da jeg gikk ut av bilen stod hun plutselig rett forran meg og jeg ble litt overrumplet, men gjensynsgleden var stor, i alle fall fra min side:-)
Hun og Sabine, som var med, stod parkert to biler bortenfor meg, så da var det bare å gå bort og hilse. Titus/Ingo og hans "nye søster Katie" stod utenfor bilen så jeg fulgte Tina bort dit. Vi gikk og pratet og jeg tittet bort på Titus/Ingo da vi nærmet oss. Ingen reaksjon. Vi stod der og pratet videre, men fortsatt ingen raksjon. Så satte jeg meg på huk for å klappe han og kose litt. Han overså meg totalt og vendte seg i stedet til Tina.
For et par uker siden fikk jeg en mail fra Tina (som overtok Ingo for tre år siden), om jeg hadde lyst til å se igjen Titus/Ingo. Hun kunne kjøre langt opp over E 6 i Sverige og så kunne vi møtes i Ljungskile. Jeg ble selvfølgelig kjempeglad og sa ja med en gang.
På mandag treftes vi og jeg var nok litt spent på hvordan møtet med Titus/Ingo ville bli.
Ville han hoppe opp på meg og logre av glede for å se meg igjen? Lite sansynlig, for han hadde skjelden gjort det da jeg eide han.
Ville han titte på meg, for liksom å si hei, eller slik han gjorde det da jeg jobbet og kom hjem fra jobb etter mange timer. Da lå han som regel i gangen og da jeg låste opp døra, så tittet han bare opp for liksom å si: "å jasså, er det deg".
Spennende!
På morgenen hadde jeg fått en SMS fra Tina om at de ble ca en time forsinket pga. det forferdelige uværet og oversvømmelsene i København, så jeg tok det med ro nedover. Vel framme satt jeg i bilen og sendte en SMS til Tina om at jeg var framme og at det var et fantastisk sted å møtes. Da jeg gikk ut av bilen stod hun plutselig rett forran meg og jeg ble litt overrumplet, men gjensynsgleden var stor, i alle fall fra min side:-)
Hun og Sabine, som var med, stod parkert to biler bortenfor meg, så da var det bare å gå bort og hilse. Titus/Ingo og hans "nye søster Katie" stod utenfor bilen så jeg fulgte Tina bort dit. Vi gikk og pratet og jeg tittet bort på Titus/Ingo da vi nærmet oss. Ingen reaksjon. Vi stod der og pratet videre, men fortsatt ingen raksjon. Så satte jeg meg på huk for å klappe han og kose litt. Han overså meg totalt og vendte seg i stedet til Tina.
Umiddelbart følte jeg meg som forhenværende dyremishandler. Etter å ha summet meg litt, ble jeg imidlertid lettet. Selv om vi har hatt mange fantastiske opplevelser sammen, så hadde jeg nok en følelse av at han ikke "likte" meg og at vi dessverre ikke passet sammen. Nå viste han at Tina er hans og det er hos henne han hører hjemme.
Mine tanker! Titus/Ingos får man aldri! Og hva folk tror og mener, må bli deres sak ut fra deres kompetanse!
Under en laaaaaang og sein, men deilig lunch på restauranten til Laxbutiken i Ljunskile, fikk jeg mange historier om Titus/Ingo fra både Tina, og Sabine, som passer han en del, etter at han kom til Danmark. Hans oppførsel og væremåte hadde nok ikke forandret seg vesentilig på de tre årene han har vært der i forhold til de fire årene han var hos meg. Forskjellen er nok at de har en annen "kjemi" enn det Titus/Ingo og jeg hadde.
Vi var nok enige om at han er den mest selvstendige hund vi noen gang har hatt i eie.
Vil med dette få ønske Tina og Titus mange, mange hyggelige år sammen framover!!
Kanskje vi treffes igjen om ikke alt for lenge.-)
Mange, mange hilsener fra Arne, som jo hele tiden egentlig har visst at Ingo ikke kunne få noe bedre hjem enn hos Tina som Titus!!
Etter at vi har "hilst"
![]()
Mine tanker! Titus/Ingos får man aldri! Og hva folk tror og mener, må bli deres sak ut fra deres kompetanse!
Under en laaaaaang og sein, men deilig lunch på restauranten til Laxbutiken i Ljunskile, fikk jeg mange historier om Titus/Ingo fra både Tina, og Sabine, som passer han en del, etter at han kom til Danmark. Hans oppførsel og væremåte hadde nok ikke forandret seg vesentilig på de tre årene han har vært der i forhold til de fire årene han var hos meg. Forskjellen er nok at de har en annen "kjemi" enn det Titus/Ingo og jeg hadde.
Vi var nok enige om at han er den mest selvstendige hund vi noen gang har hatt i eie.
Vil med dette få ønske Tina og Titus mange, mange hyggelige år sammen framover!!
Kanskje vi treffes igjen om ikke alt for lenge.-)
Mange, mange hilsener fra Arne, som jo hele tiden egentlig har visst at Ingo ikke kunne få noe bedre hjem enn hos Tina som Titus!!
Etter at vi har "hilst"
På utendørsserveringen på Laxrestauranten, hvor betjeningen kom med vannskåler til hundene. Katie har lagt seg trygt inn til sin kompis Titus.
Fra en liten tur vi gikk i området
Tid for å si farvel. Titus rett inn i bilen mens nybadet Katie ventet til hun fikk beskjed.
